2006-06-04T16:59:00.000+02:00

Nå savner jeg sport igjen.

Jeg savner å se på raringer i sammenleggbar orienteringsstol med hull til koppen, jeg gleder meg til å ta bilde av den daffe maten de spiser når de vil karbohydrate seg opp. Jeg må samle meg til å beskrive det ubeskrivelige: når de "får det".

Det siste året har jeg vært tilskuer til en verden jeg ikke hadde vært i nærheten av før. Jeg tusker til meg en biltur til et sportsstevne for hyggens skyld, du ser meg i bakgrunnen, jeg har skjerf og sitteplate og bok og briller med, jeg ser opp innimellom og kikker på folk.
Så drar jeg hjem igjen.

Ting jeg har skrevet om rart i sport

Maratonmenn som plastrer brystvortene sine for å ikke blø

Bilde av mann som har glemt å plastre brystvortene

Koselige treningssamlinger i Lahti gjør at skiskyting er sporten å satse på seksuelt sett

Speed is sex, distance is love

2006-03-25T13:46:00.000+01:00

Speed is sex, distance is love

Akkurat nå løper en fyr et 48-timers non-stop-løp på en 250 meters bane i en betonghall i Tsjekkia sammen med 32 andre. Hver 4. time får de lov til å skifte retning. Noen har planlagt å ta seg et par kvarters soveperioder i løpet av turen. Folk er jaggu rare, og det er ikke langt nok med maraton lengre.

På tlf. til kondis.no med lenkeproblemer sier han at,

- Det begynte å gjøre vondt i knærne, så kom det til låra. Å løpe på betonggulv er helt for jævelig! Jeg har hatt diare i 24 timer og løper med vaselin i lomma. Når du sitter på lokket 2 ganger i timen blir du ganske så sår i raua.

Det skal være langt, hardt og grusomt

Ultra heter det, alt som er lengre enn maraton.
De løper ett døgn, de løper en uke.

Eller det skal være oppover, oppover

Uphill heter det, når man løper: men det må være bratt også.
Det må være i steinrøyser også.

Men det er ikke nok

Man må kombinere de to, man løper maraton,
men det må være bratt oppover også.

Og det holder søren meg ikke heller

Det må være oppover, men det må STARTE høyt, skyrunning heter det, da får man tynn luft å bryne seg på i tillegg til en liten maraton.

Tilbake til fyren

Geir Frykholm startet fredag morgen klokka 10.00, og hadde to døgn foran seg. Han er første nordmann i et 48-timers, han har 24 timers som pers. Etter 22 timer hadde han gjort unna 149,3 km.

På bildet under her står jeg pakket inn i klær og fryser.Det er i fjor sommer i Norge, det er brøytekanter og det sludder. Jeg ser på at folk løper maraton over et fjell, opp og så ned.

Men etterpå sa folk, det var verre det andre året, da var det riktignok kaldt og sludd men i tillegg lå det et ti cm høyt sørpelag på asfalten slik at man tråkka ned i kald sørpe, det var tider det.